Framskritt

Nå kan jeg omsider se de deilige ordene: Det går framover!! Etter noen veldig tøffe uker og måneder, begynner jeg endelig å finne tilbake til meg selv. Smertene har avtatt masse de siste to ukene, og energien begynner å komme tilbake. Jeg er tilbake i jobb i 20 %, og selv om jeg blir sliten i perioder, så er det fantastisk deilig! Har fremdeles en lang vei å gå i forhold til opptrening og kontroller, og har i tillegg fått beskjed om at jeg nok aldri vil bli helt god i den.I tillegg skal skruene opereres ut til våren ei gang. Men jeg klarer å bruke armen til uendelig mye mer enn forrige innlegg ble skrevet. Og reflex dystrofien er i full fart på vei vekk :)

Kunsten nå er å høre på kroppen, og ikke pushe den for mye. Har tross alt levd i en liten boble uten å forholde seg til omverdenen de siste månedene, så viktig å ikke pushe kroppen for mye nå i starten. Men føler meg jo snytt for livet denne høsten, så kjenner at en del av meg gjerne vil ta det igjen å få med seg alt som skjer rundt meg nå...

Men alt i alt er livet så utrolig bra nå, og jeg kjenner meg lykkeligere enn på lenge! bare det å klare å åpne en chipspose på egenhånd får meg til å smile nå ;)

Livet er ikke alltid like lett....

2009 begynte som et utrolig bra år for meg. Først huskjøp, og deretter spennende tur til Bulgaria med jobb, før jeg fikk drømmen om Kenya oppfylt. Men 2009 vil nok også bli husket som et tøft år.

En uke før jeg skulle ha min første 3 ukers sommerferie på så lenge jeg kan huske, var jeg som vanlig ute og spilte fotball med en gjeng. Og, som vanlig byttet vi på å stå i mål. På stillingen 8-2 til motstanderlaget mitt, stod jeg i mål da det kom et fryktelig hardt skudd. Jeg burde selvfølgelig holdt meg langt unna det, men innstinktet vant dessverre den kampen.. det hele endte med et håndleddsbrudd og 7 timer hos legevakten/akutten før bruddet ble brekt på plass og gipsen kom på...

For å gjøre en lang historie kort, ble det 6 lange uker med gips, og med utrolige smerter som ingen tok på alvor. Men da hånda fremdeles var fryktelig vond etter gipsperioden, ble det gjort litt grundigere undersøkelser. Da viste det seg at et leddbånd hadde røket, i tillegg til at albuebeinet var slåttut av stilling, og gnisset mot håndleddet. Så ikke rart jeg hadde smerter gjennom de første 6 ukene!Etter mye styr og telefoner hit og dit, ble det bestemt at jeg skulle opereres i Arendal. Så jeg ble innlagt to døgn, og ble operert den 7. oktober. Legene fjernet det øverste leddet i albuebeinet, og erstattet det med skruer. Fra jeg våknet onsdag ettermiddag og fram til neste morgen, var en grusom opplevelse med uutholdelige smerter, kvalme og oppkast. Operasjonen ble vellykket i følge legene. Men jeg hadde store smerter første uka etter operasjonen.

Før operasjonen fikk jeg også påvist en komplikasjonsdiagnose som kommer etter brudd. Denne heter Komplekst Regional smertesyndrom eller reflex dystrofi. Den går ut på at nervene misforstår den opprinnelige skaden, og sender signaler til hjernen om at det fremdeles er smerter i hånda. Dette resulterer i intense og kraftige brennende smerter i hånda, og ikke bare der bruddet var. En utrolig merkelig diagnose, som er veldig sjelden. Fastlegen min sa at hun kanskje har hatt cirka 5 tilfeller på 14 år... så oddsen er jammen liten for å få den! dette gjør det jo også vanskelig å finne fagfolk med kompetanse på dette. jeg visste at det var en risiko for at denne tilstanden kunne forverres ved operasjonen, og det er nettopp det den har blitt! Eneste som skal hjelpe mot denne er opptrening av armen! og det er lettere sagt enn gjort når smertene er der mer eller mindre hele tiden! men jeg må bare trosse smertene.. og det kan ta mange måneder før jeg kan bli kvitt den...i verste fall kan den bli kronisk...

Det har blitt noen lange måneder, og jeg savner jobben, å spille fotball og volleyball og ellers ha overskudd til å være sosial. Kroppen er sliten av å ha så mye smerter, så kjenner at jeg er ganske redusert på det meste.

Jeg skal begynne hos en fysioterapeut til mandag som har erfaring med denne diagnosen, så det blir spennende!

og i mellomtiden får jeg kose meg med alle hjelpemidlene som jeg har fått beskjed av ergoterapeuter om å bruke....


Børste som jeg skal berøre hånda mi med. Har en rar følelse i hele hånda, så viktig med mye berøring!


En tom tørkerull som jeg skal gripe og vende hånda med... veldig vondt...


Garnnøste jeg har fått av svigermor til å klemme på... har ikke sånne ting liggende hjemme selv...


En deilig sak jeg fikk til jul i fjor av Hilde på jobb! full av erter, og denne kan varmes i mikroen.. deilig å ha den varm på hånda mi!


Favoritten min Freddie! vant den i tusenfryd for noen år siden. mykeste bamsen jeg har,så et klart førstevalg til å klemme på :)

Back to Africa

I mai gikk en av mine største drømmer i oppfyllelse! jeg kunne igjen, etter 9 år, sette mine bein på afrikansk jord!! en fantastisk følelse, som jeg fremdeles gleder meg stort over! riktignok ble det kun en uke i Nairobi, og det meste av tida gikk med til jobb, men likevel fikk jeg tid til å nyte dagene! Det ble en tur preget av mye følelser, både ved å være tilbake på gamle trakter, men også ved å møte mange av de nydelige foreldreløse barna i landet på barnehjem...

her kommer noen bilder fra oppholdet :




Bilder tatt utenfor Den Norske skolen i Nairobi


Den blå sklia på skolen i Naiorobi. Et av mine få minner fra mine første leveår her. Den gang virket den naturligvis mye større og skumlere...


Gamle rommet mitt på internatet da jeg bodde her i 10.klasse...


Skolebygget


Bassenget :)













You`ll always stay with me, deep in my heart....

oppe og går igjen...

etter å ha tatt en lang pause fra blogginga, har jeg nå fått motivasjonen tilbake! så følg med for oppdateringer ;)

Bulgaria

Forrige uke var jeg på jobbtur til Bulgaria. Det ble en frytkelig slitsom tur, med 13 timers dager hver dag.... Veldig slitsomt, men også et utrolig effektivt besøk! Fikk sett masse av Sofia, besøkt flere barnehjem, danset bulgarsk dans, spist masse god bulgarsk mat og deltatt på et stort seminar om Internasjonal adopsjon. Her kommer en liten smakebit av turen min...

En kveld med mine gravide venninner....

På torsdag var jeg i babyshower for første gang! Det begynner å nærme seg termin for Marianne, og det måtte vi jo feire! Det ble en veldig koselig kveld med masse god mat, MASSE baby og graviditetsprat, spåing av kommende antall barn og kjønn på samtlige som var til steder, adjektivfortelling og "gode råd" lek som endte opp med alt annet enn gode råd! Også fikk selvfølgelig Marianne mange fine gaver...


Her sjekker Yvonne hvor mange barn og hva slags kjønn Connie får... Jeg skal visstnok få 1 gutt og 2 jenter....






Alt tilbehøret var naturligvis rosa...


Jeg gleder meg allerede til flere babyshowere framover! :)

Ting jeg gleder meg til:)

I dag er det nøyaktig 8 uker til vi overtar huset vårt, og det er naturligvis dette som opptar mye av tankene mine for tiden:

- Jeg gleder meg til å få myyye plass å boltre meg på, og til å spre alle tingene på så det ikke vil se så rotete ut bestandig

- Jeg gleder meg til å ha for mye skapplass til alle tingene på kjøkkenet

-Jeg gleder meg til å tenne i peisen (kanskje sikrere å få Rolf til å gjøre det for meg) og sette meg ned i kommende godstolen med en avis (vet at god bok hørtes bedre ut, men får holde ambisjonene på et realistisk nivå)

-Jeg gleder meg til å få eget vaskerom, så badet ikke trenger å vaskes hver dag på grunn av støvlag fra tørketrommelen

-Jeg gleder meg til å kunne ta et deeeeilig varmt bad i badekaret når jeg skal ha litt "alene tid"

-Jeg gleder meg til å kunne ta en tur på Tveit Snarkjøp å kjøpe is en varm sommerdag, akkurat som i gode gamle dager:)

-Jeg gleder meg til å kunne ligge og søve søtt og godt i senga mi uten å bli forstyrret av Rolf og Ruben når de ser film eller spiller data til langt på natt! Nå har de en egen etasje å bråke på!

-Jeg gleder meg til å prøve sentralstøvsuger for første gang....

-Jeg gleder meg til å kunne våkne søndag morgen halv elleve, og vite at jeg faktisk kan rekke gudstjenesten i Tveit Frikirke - hvis jeg forter meg litt...

-Jeg gleder meg til å ta i bruk sykkelen min igjen!

-Jeg gleder meg til å begynne å ta den "tomme" Tveit bussen igjen, framfor den alltid like fulle og kaotiske bussen til og fra Gimlekollen

-Jeg gleder meg til å bo i gå avstand til Connie igjen...

-Jeg gleder meg til å kunne invitere folk på middagsbesøk uten å tenke på at det er trangt og stress...

-Jeg gleder meg til å gå barbeint i hagen min!!

-Jeg gleder meg til å endelig få plass til hengekøya mi som har vært stasjonert på Drangsholt de siste årene...

-Jeg gleder meg til å endelig få en garasje som jeg kan klare å kjøre inn i selv!

-Jeg gleder meg til å lage et system i walk-in-closetet vårt

-Jeg gleder meg til å kunne se mer til familien min, og delta mer på ting som skjer når folk er på besøk på Drangsholt

-Jeg gleder meg til å ta en dukkert i bassenget etter en lang og varm dag på jobb...

- Jeg gleder meg til å innrede et gjesterom for første gang!

Med andre ord, så har jeg mye å glede meg til....
Håper bare disse 8 ukene går fort:)

Nye brukte møbler på finn

Etter at huset ble vårt, har både jeg og Rolf brukt utallige timer på å surfe gjennom finn. no sine annonser over brukte møbler. Etter mye tid, og mange linker fram og tilbake på hverandres msn`er, fant vi etterhvert et par aktuelle som vi kontaktet for å kikke på møblene i "real life". Og researchen vi hadde gjort i forkant var tydeligvis grundig nok, for vi endte opp med å kjøpe det vi så. Så nå, tror vi, er møblene til stua i boks! :) Og nedtellingen til overtakelsen er så absolutt i gang!